Lørdag 20. april var det kompaniet til kaptein Sigvardt Pran som lå i dette området. Kompaniet bestod av 1. tropp med fenrik Løkken, 2. tropp med fenrik Stormark og 3. tropp med fenrik Winther-Wilhelmsen. Kompaniet bestod av ca. 80 mann, og hadde kun en mitraljøse som ble betjent av Ulrich Eide. Pran var eldste offiser i den norske styrken, og han hadde tilgang på et bombekasterlag med sjef fenrik Hassel. Laget ble plassert sammen med Ulrich Eide.

Bombekasterlaget til fenrik Hassel hadde to bombekastere med kaliber 81 mm., og 550 granater med rekkevidde på et par kilometer. Hassels menn skjøt granater inn på Vea og inn i den tyske bilkolonnen på rv. 50. Den første granaten landet ut på jordet, og deretter ble bombekasteren korrigert slik at de traff midt i en bil. Under kamphandlingene var det Hassel som skjøt huset på Vea i brann.




Etterlatte motorsykler etter ild-åpningen på RV 50 om natten 20. april. Foto: Jürgen Wilhelm og Øyvind Leonsen.

Natt til 21. trakk den norkse styrken seg tilbake til Sæter gård.

Ved 03.15 tiden natt til 21. april ble det i tillegg satt inn et britisk bombekasterlag på 11 mann her, men de gjorde liten nytte for seg fordi de kun hadde med seg røykgranater! Årsaken til det var at det var mye kaos ved lasting av de britiske skipene, og det førte til at bombekasterne og ammunisjonen ble lastet om bord på to forskjellige skip.

1. tropp fra 1. gardekompani med løytnant Johannessen hadde stilling til høyre for den høyeste toppen øst for Ringen kurhjem både 20. og 21. april. De hadde da innsyn rett på Vea. Soldatene bygde en barhytte og plasserte mitraljøsene rett foran denne. Stillingen ble beskutt av tysk artilleri fra Moelv, men granatene landet bak stillingen. I 1940 var det åpen skuddsektor ned mot rv. 50. I dag er det tett skog, og umulig å se ned på vegen. Da tyskerne kom seg opp i Herbergskaret og dreide vestover langsmed åsryggen den 21., kom de fullstendig overraskende på troppen til løytnant Johannessen ca. kl. 15.00. Johannessen måtte i all hast trekke seg ut uten mitraljøser i retning Ringenskaret lenger vest. Bakstykket på mitraljøsen ble tatt av og kastet.

Kaptein Arne Hagtvedt tok over som sjef for den norske styrken i dette området den 21. Kompanisjef var løytnant Jarle Dagfinn Valle, og dette var et sammensatt kompani. Det bestod av to tropper med restene fra 4. gardekompani etter at de ble tatt til fange ved Eidsvoll, samt en tropp dragoner ledet av løytnant Lund. De to troppene fra gardekompaniet ble ledet av troppssjefene sersjant Lia og sersjant Magnussen. Det var ca. 20 mann i hver av de tre troppene. Sersjant Lia og sersjant Magnussen gikk fram og la seg i stilling. NK i kompani Valle var løytnant Hans Clement Holmsen. Da tyske styrker var på veg tilbake fra Midtskogen til Oslo, tok de norske soldater til fange ved Minnesundbrua. Her kom Holmsen seg unna ved å gjemme seg i ei veggrøft.

De to gardetroppene ble lagt fremst i stillingene nær Kupstua, hvor Pran hadde vært dagen i forveien. Det er viktig å merke seg at den 20. hadde kompaniet til Pran med Ulrich Eide sitt mitraljøselag kun en mitraljøse, mens kompaniet til Valle som kom inn som avløsning ikke hadde ei eneste mitraljøse!

Da tyskerne kom seg opp Herbergskaret og Amliskaret den 21. kom det til harde nærkamper, og det utviklet seg til en løpende fektning hvor nordmennene trakk seg tilbake under stadig kamp og stillingene ble oppgitt. Pran oppdaget at hans tropper var i ferd med å foreta tilbaketrekning ca. kl. 15.00 og at linjen begynte å gi etter. Mange norske soldater flyktet ned mot Sæter, og det førte til at Pran forsto alvoret og tok med seg alt mannskap han hadde tilgjengelig til et motangrep på venstre fløy, det vil si ca. 20 mann. De ble kraftig beskutt og Pran, som etter hvert hadde 10 – 12 mann med seg, ble såret da det smalt en tysk håndgranat inn i en trestubbe ca. fem meter unna. Pran fikk da en granatsplint i det ene øyet, og det førte til at han i etterkant mistet synet på dette øyet. Det var her han skrek ut sine uforglemmelige ord: «Sett bajonettene på mine norske gutter!» Dette førte til at Pran måtte trekke sin styrke tilbake.

Stolpen står plassert der hvor kaptein Pran befant seg da det kom til trefning. Tyske soldater hadde da rykket fram til der hvor Trond Hulleberg står på en liten høyde i bakkant. Det var minimum 50 cm snø her 21. april 1940. De norske soldatene hadde tråkket opp en sti i snøen da de forberedte stillingene, og det er sannsynlig at tyskerne fulgte denne stien fra høyden og nedover. Foto: Frank Magnes 23.05.24

Nærkampene bølget frem og tilbake, og toppen ble holdt frem til kl. 16.00. Det var under motangrepene at Pran hadde med seg soldater fra 1. og 2. geværkp., og det var her 2. geværkp. mistet fem gardister.

På norsk side falt løytnant Sven Holmsen. Han var bataljonsadjutant i bataljon Torkildsen. I tillegg falt fem mann fra 4. gardekompani. Det var Mads Berg, Petter Brenden, Salve Eieland, Frithjof Bjerknæs Jacobsen og Julius Didrik Svarterud. Gardeveteran Paul Kristian Aulie falt også her.


På tysk side falt det mange soldater, men det er vanskelig å fastslå eksakt antall. Vi vet at tyskerne mistet 12 mann fra sitt 6. kompani fra Infanteriregiment nr. 345, og det var dette kompaniet som omgikk de norske styrkene via Amliskaret og havnet i denne nærkampen.

Granatsplint 105 mm tysk Haubizer og bakstykke til bombekaster. Funnet av Frank Magnes, Harald Sunde og Trond Hulleberg i mai 2015 ved Kupstua. Fotograf: Frank Magnes



Kupstua. Legg merke til hvor snauhogd det var ved Kupstua i tidligere tider. I dag er husene på Kupstua borte, men vi kan se grunnmuren i terrenget.