Ved Kvisla bruk kom det til en trefning ca. kl. 19.00 – 19.30 den 20. april. Vitner har forklart at det var sludd, regn og dårlig vær denne kvelden. En tysk styrke var på veg for å ta seg forbi Moelv, og årsaken var at hovedstyrken ble stanset ved Lundehøgda. Det var den norske motormitraljøseeskadronen under ledelse av Rittmester Johan M. Aamodt som var stasjonert her oppe. De hadde opprettet en feltvakt nede ved Haga bruk, som tidligere på ettermiddagen havnet i en kort skuddveksling med tyskerne før de trakk seg tilbake. De trakk seg såpass fort tilbake at de etterlot Colt-mitraljøsen. De kom seg tilbake til Næroset og rapporterte til Rittmester Aamodt.

Nå hastet det med å organisere troppene. Rett foran rampa ved Kvisla bruk satte løytnant Edvard Kalsveen opp en Colt-mitraljøse. Kalsveen var nestkommanderende i eskadronen. Denne rampa stakk nesten ut i svingen slik at Colten ble stående i snøen mellom vegen og rampa. Her hadde Kalsveen fritt skuddfelt sørover langsmed vegen. Oppe på høydedraget ca. 200 meter øst for Kvisla bruk ser vi gården Nysvea. Ved sørenden av låven satte fenrik Lars Gjøviken opp sin Colt-mitraljøse, og han hadde skuddfelt rett inn i vegen nedenfor. Gjøviken var troppssjef i 4. tropp i eskadronen.

Kalsveen ga ordre til Gjøviken: «Du skyter ikke et eneste skudd før jeg åpner ild! Da får vi lurt tyskerne oppover vegen her, og da kan du feie dem ned. Da har vi dem i ei skikkelig rottefelle!»

Skytteren på Colten ved Kvisla var dragon Magnussen, og han hadde akkurat møtt til tjeneste og kunne ikke håndtere mitraljøsene ordentlig. Kalsveen skulle mate på med ammunisjon. Så fort tyskerne var kommet på passende avstand ga Kalsveen ordren «Skyt!». Avstanden var da ca. 40 meter. Magnussen var forståelig nok ganske nervøs, og hadde ikke stilt inn mitraljøsen skikkelig. Da han tok i og klemte ned avtrekkeren vippet mitraljøsa opp, slik at mesteparten av salva gikk over hodet på tyskerne. Kalsveen tok da tak i mitraljøsa og vippet den ned, slik at salven gikk rett inn i den tyske kolonnen. Samtidig åpnet Gjøviken ild fra Nysvea, og da fikk tyskerne kjørt seg skikkelig.

De tyske soldatene var kjappe med å få bombekastere i stilling, og de beskjøt Nysvea der hvor Gjøviken lå. Det førte til at Gjøviken måtte flytte seg opp i skråningen på nordsiden av gården. Trefningen ebbet ut ca. kl. 23, og da hadde granatene fra bombekasteren slått ut en hel vegg på Nysvea.

Tyskerne trakk seg tilbake, og nordmennene trakk seg tilbake til gården Sagen, nærmere Næroset.

Tyskerne holdt seg i ro gjennom natten, og var klare til et nytt fremstøt neste morgen.

Ingen nordmenn falt her. På tysk side falt Oberschütze Valentin Krafczyk 20. april. Den 21. falt Oberleutnant August Matern ved Knuvlerud, midt mellom Kvisla og Sagen. Den 21. april falt også Gefreiter Erhard Born, Unteroffizier Ernst Heger og Unteroffizier Edmund Wamsbach. Vi vet at de tre sistnevnte falt et sted mellom Sagen og Åsmarka.


Illustrasjon av Coltstillingen ved Kvisla Bruk. Vi ser Ådne Hulleberg i autentisk uniform, lue, Krag Jørgensen og Colt mitraljøse i dragon Magnussen sin skikkelse. Foto: Trond Hulleberg.


Bildet er tatt der fronten på den tyske styrken var da de ble påskutt fra Kalsveens mitraljøse. Foto: Frank Magnes.

Oppe på høydedraget ca. 200 meter øst for Kvisla bruk ligger gården Nysvea. Ved sørenden av låven satte fenrik Lars Gjøviken opp sin Colt-mitraljøse, og han hadde skuddfelt rett inn i vegen nedenfor. Gjøviken var troppssjef i 4. tropp i eskadronen. Vitner har forklart at det var sludd, regn og dårlig vær denne kvelden.


Vi ser skudd etter tyske våpen i taket på kjøkkenet på Nysveen. Foto: Frank Magnes.


Dette skapet stod i gangen bakenfor kjøkkenet på Nysveen. Fullt av tyske kulehull. Foto: Frank Magnes


Til venstre gården Nysveen hvor fenrik Gjøvikens mitraljøselag lå 21. april. Det var på denne gården at den ene veggen ble skutt vekk, mens beboerne var i rommet, dekket av den store gråsteinspeisen. Foto: Major Lyche.
Til høyre: Skuddfelt for fenrik Gjøvikens mitraljøse. Tyskerne kom nede på veien. Kilde tekst og bilde: «Krigen på Hedmark – Opland Dragonregiment i 1940» av oberst Jørgen Jensen 1947.


Fra Gjøvikens stilling ved Nysveen. Foto: Frank Magnes.