Våren 1945 var motstandsbevegelsen i Lillehammerområdet i store vanskeligheter fordi det tyske Gestapo (Geheime Staatspolizei) var i ferd med å rulle opp deres virksomhet. Derfor måtte "kara på skauen" ha et sted å gjemme seg. Jarle Tangen i Ringsaker Almenning visste om ei koie som ikke stod på noe kart, og som ble ansett å være forholdsvis trygg. Gjengen fra Lillehammer døpte koia for Hotel Fortuna, og de ble liggende i dekning her ved Sør-Mesna fra mars til 8. mai 1945.

Et lite tysk speiderfly av typen Fiesler Storch hang stadig i lufta over almenningen på jakt etter dem. For å unngå å bli oppdaget fyrte Milorg gutta opp i ovnen kun da det var mørkt. Skispor kunne røpe veien inn til hytta, og de satte ut en vaktpost med oversikt over sporet slik at de ikke skulle bli overrumplet. Gutta sov med klærne på, og de var alltid klare til kamp med nypussede våpen. Det var hardt arbeid å frakte inn våpen og forsyninger på råtten vårsnø, og det verste var nok at de stadig manglet mat.

Den 18. april 1945 ble Fortunagjengen beordret til å ta imot fallskjermdropp på Gåstjernmyra, som ligger tre kilometer øst for Bergundhaugen. Det skulle vise seg at de faktisk måtte ta imot to fallskjermdropp, på grunn av at et annet slipp over Sponbergmyra i Pihl AS ikke var klart for mottak.

På Lillehammer og Nordseter hadde tyskerne flere tusen mann, og de hadde ofte skipatruljer oppom hytta på Natrudstilen. Da to firemotors bombefly fra England kom inn over Gåstjernmyra, var det måneskinn og nesten like lyst som om dagen. Thorbjørn Bergh fortalte at dersom tyskerne hadde hatt folk på Natrudstilhytta den natta så hadde de blitt oppdaget. Det ble strevsomt å grave ned skjermer og utstyr. Flyduren hadde blitt hørt, og hirdmenn fra Ringsaker og omegn ble sendt til Bergundhaugen for å lete. Da lå Bergh i et kratt og hørte nazistene kjefte og skrike. Våpendepotet var kamuflert med snø og bar på ei øy ute på den oversvømte Gåstjernmyra. Hirden holdt på ca. et døgn, men da de ikke orket å bli bløte på beina fant de ingenting. Kilde: tekst fra Ringsaker Blad 04.09.2016

Containerne var sylindriske og veide bortimot 200 kilo. De kunne være 175 cm lange, og ha en diameter på omkring 40 cm. De var utstyrt med bærehåndtak, og hadde støtdemper i den ene enden, og et rom for fallskjermen i den andre. Enkelte containere var inndelt i celler - sabotasjecontainere - som kunne inneholde detonatorer, tjærelunte, revolvere og pistoler, instruksjonsbøker og lignende. Kilde: I Milorgs tjeneste av Wilhelm Molberg Nilssen, distriktssjef i HS D 23 Gudbrandsdal.

For å komme til Fortuna hytta kjører du Åsmarkvegen fra Næroset, og tar til høyre på en skogsveg (som går parallellt med Sør-Mesna) før du kommer inn på Sjusjøvegen. Denne vegen har bom, og det er ca. 3,2 km til du kommer til en veiviser opp til en sti hvor det står "Milorghytte 0,7 km".

GPS 61°04'39.8"N 10°43'49.1"E

Fortunagjengen. Hjemmefrontfolk fra Lillehammer, koie ved Mesnavannet under krigen.
Bak fra venstre: Ola Bjørneby, Thorbjørn Berg, Georg Larsen, Paul Lunke.
Foran fra venstre: Erik Sæther, Arne Aarvold, Reidar Lund Riis, lege Endresen og Magnus Mæhlum.
Hotell Fortuna i Ringsaker Almenning. Foto: Anno Domkirkeodden

Fortunagjengen. Hjemmefrontfolk fra Lillehammer, koie ved Mesnavannet under krigen.
Baggåsen Ringsaker Almenning. Gutta er tilbake i 1982 for å sette opp hotell Fortuna
ved Mesnavannet. Fra venstre: Magnus Mæhlum, Jarle Tangen, Arne Aarvold, Erik Sæther,
Thorbjørn Berg og Reidar L. Riise. Foto: Anno Domkirkeodden

Thorbjørn Bergh holder foredrag på Tingvang i Moelv ca. 2016. Foto: Frank Magnes

Veiviser ved veien langsmed Sør-Mesna. Foto: Frank Magnes

Veiviser langs stien inne i skogen. Foto: Frank Magnes

Fortunahytta med veiviser Kjell Hauge. Vi ser stolpen med QR kode. Foto: Frank Magnes 28.05.2025

Fortuna hytta innvendig. Bildet tatt fra inngangsdøra. Foto: Frank Magnes 28.05.2025