- Forside
- Utstillingen
- Dokumentasjon
- Falne
- Kart
- Aktiviteter
- stolpejakt
- GPS posisjoner til alle stolper
- Nr 1 Stange mitraljøseeskadron, sjef rittmester Bjart Ording
- Nr 2 Furnes forsvarslinje - Vang eskadron, sjef løytnant Kåre Winge
- Nr 3 Kvinneklinikken på Furnesflåa
- Nr 4 Bergshøgda – sperrestilling på tvers av rv 50
- Nr 5 Sollerud gård – tysk kanonstilling 19. april
- Nr 6 Buttekvern mølle ved bensinstasjon
- Nr 7 Nøen med drepte sivile
- Nr 8 Åshøgdvegen sperrestilling
- Nr 9 Sperrestilling Vang eskadron på Hovehøgda
- Nr 10 Bedehuset på Gaven
- Nr 11 - Norsk mitraljøsestilling ved Vinju
- Nr 12 – Samsal ovenfor Fremad - norsk mitraljøsestilling 19. april 1940
- Nr 13 - Tandeskogen
- Nr 14 - Vegbru og jernbanebru i Moelv
- Nr 15 - Tysk kanonstilling
- Nr 16 -Kilde skole omorganisering av den tyske styrken
- Nr 17 - stilling i 12-stein ringene
- Nr 18 - Fossen gård
- Nr 19 - Minnebauta ved Smestad
- Nr 20 - Vea hagebruksskole – Norges grønne fagskole
- Nr 21 – Stillinger for britiske Boys antitankgevær
- Nr 22 - 4. tropp fra 1. gardekompani stilling i berget ovenfor Rise gård
- Nr 23 - 3. tropp fra 1. gardekompani - stilling Ringenskaret nedenfor Ringen kurhjem
- Nr 24 - 2. tropp fra 1. gardekompani stilling Øvre Kjos gård
- Nr 25 Furnesåsen radiosender
- Nr 26 - Ringen kurhjem - Kommandoplass for 1. gardekompani
- Nr 27 - Kompaniet til kaptein Sigvardt Pran 20. april
- Nr 28 Russisk fangeleir ved Ring stasjon
- Nr 29 Vaktbu jernbane Moelv
- Nr 30 - Minnestein løytnant Sven Holmsen
- Nr 31 - Sæter gård - KO for 1. geværkompani IR 4
- Nr 32 - Minnestein drepte fra Sæter og Svartungstad
- Nr 33 - Posisjoner for norsk artilleri 20. og 21. april
- Nr 34 - Kvisla bruk - stilling mitraljøse
- Nr 35 - Næroset med omegn Sagen gård – Motormitraljøseeskadron
- Nr 36 - Minnestein Aksel Nysveen - nord for Kiwi Næroset
- Nr 37 - Stilling tyske haubizere - Buvika ved Byggmakker Næroset
- Nr 38 – Vegsperring ved Bøvra bru i Arneberg
- Nr 39 - Arnebergstillingene
- Nr 40 - Åsmarka kirke
- Nr 41 - Kommandoplass for DR-2 ved Hagatun ved Lismarka, nord for Åsmarka i nærheten av Brøttum
- Nr 42 - Kommandoplass for 2. divisjon på Hundskjøl gård på Brøttum
- Nr 43 Gåstjernmyra - slipplass Guttorm
- Nr 44 Hamarseterhøgda
- Nr 45 Endelausa - Bunkersholen
- Nr 46 Grimstilen
- Nr 47 Rauskjørkoia
- Nr 48 Bjønnåsen
- Nr 49 Kvelven
- Nr 50 Nordby hytta på Grunnåsen
- Nr 51 Hotel Fortuna
- Nr. 52 Døråsen
- Nr. 53 Tomsetra
- Nr 54 Tysk soldat Otto Kaim
- stolpejakt
- Gjestebok
- Kontakt
Den tyske soldaten Otto Kaim, født 7. september 1922 i Wien, ble en desertør i mars 1942. Han var stasjonert ved den tyske luftvernskytsavdelingen i Eidsvoll, hvor han hadde vært siden november 1941. Da Kaim deserterte tok han beina fatt i retning Trondheim, og søndag 15. mars kom han forbi Gaupen. Han tok kontakt med en nordmann, som viste seg å være Hans Nordsveen på 72 år. Der startet historien om Otto Kaim. Han holdt seg skjult i 45 dager på forskjellige steder i Gaupen.
Otto Kaim ble arrestert 28. april på Cafè Høybye i Ringsaker, som hadde lokaler i tidligere Ringsaker Middelskole. Kafèinnehaveren skal angivelig ha vært nazist, og anga desertøren.
Tyskerne var harde mot desertører, og de fleste ble henrettet da de ble tatt. Hitler skrev i boka «Mein Kampf»: «An der Front kann man sterben, als Deserteur muss man sterben».
Den 16. juli 1942 var det rettssak. Medtiltalt var seks norske kvinner og menn, for bistand til faneflukt. Det var Reidar Berge, Arne Hagelund, Julie Holmlund, Johannes Krogvig, Petra Thomassen og Hans Nordsveen.
Otto Kaim ble dømt til ti års tukthus for faneflukt. Johannes Krogvig fikk fire års tukthus, og Julie Holmlund fikk 1 ½ års tukthus. Tukthus betydde fengsling under harde betingelser med tvangsarbeid. Reidar Berge fikk ni måneders fengsel, og Petra Thomassen fikk seks måneders fengsel. Nordsveen og Hagelund ble frikjent fordi retten ikke kunne bevise at Kaim var desertør.
Berge sonet i Botsfengselet i Oslo, og Petra Thomassen i den tyske fangeleiren på Grini. Julie Holmlund slapp å sone fordi hun var gravid, og var mor til ni barn.
Krogvig ble deportert til Tyskland og til tukthuset Hamburg-Fuhlsbüttel. Han ble løslatt 22. mai 1944 på grunn av at hadde en alvorlig sårinfeksjon. Han var plaget av dette resten av sin levetid til han døde i 2002.
På denne tiden var Tysklands behov for soldater enorm, og Kaim ble overført til Bewährungsbataillon 560 den 2. mai 1944. Det er mye som tyder på at han falt sammen med de fleste i bataljonen under kampene ca. 60 km nordvest for Brest Litowsk i Hviterussland (Belarus) den 22. juli 1944.
Kilde: Artikkel av Maria Fritsche og Ivar Ottosen i Årbok 2020 – Ringsaker, Veldre og Brøttum historielag
Bilder fra Årbok 2022