Hamarseterhøgda var oppholdsstedet for leder og nestleder med flere.
Leder var Eva Kløvstad, og nestleder var Reidar Bakken. Leder Eva Kløvstad het Eva Jørgensen som ung jente og hun var født 10. juli 1921.
Hun ble gift Kløvstad, og døde 8. juni 2014.

De to telegrafistene Gunnar Enger og Øivind Mogensen ankom Hamarseterhøgda 9. september 1944. Begge to kom fra motstandsbevegelsen i Vestfold. På Hamarsæterhøgda var Ragnar Broch, Erling og Odd Bekkevold, Sverre Lillehaug, Rolf Sukkestad og Ragnar Bakken. 13. september fikk stasjonen «Condor» kontakt med «Home Station» i England, og de hadde kontakt to ganger i døgnet.

Mogensen og Enger rigget seg først til i ei hytte på Hamarsæterhøgda, og senere ble de lagt på Bjønnåsen. Senere måtte de stadig forflytte seg på grunn av faren for å bli peilet inn av tyskerne. Det gikk bare noen få dager før tyskerne ble klar over at det var en sender i området. Telegrafistene skiftet frekvenser og plasser flere ganger. Da de flyttet fra Hamarsæterhøgda bort i skogen til Endelausmyrene, ble senderen rigget opp igjen der.

Koordinater 61.11099 10.95759

To mann fra motstandsbevegelsen. Fra venstre Leif Hov og Bjarne Fredheim. Åpen luke til 
jordhytte, kamuflert bunkers på Hamarseterhøgda. Bunkersen lå under hytte nr. 19 på Hamarsetra.
Milorg, Rauskjørbua. Foto: Anno Domkirkeodden

Fredsdagen i Hamar mai 1945. Eva Kløvstad nærmest kamera med pistol i beltet.
Foto: Anno Domkirkeodden

Infoplakaten og stolpe med QR kode på Hamarseterhøgda.
Foto: Frank Magnes

Skilderhuset med tre containere på Hamarseterhøgda.
Bakenfor og til høyre for "skilderhuset" ligger hytta til Ragnar Bakken.
Foto: Frank Magnes

Containerne var sylindriske og veide bortimot 200 kilo. De kunne være 175 cm lange, og ha en diameter på omkring 40 cm. De var utstyrt med bærehåndtak, og hadde støtdemper i den ene enden, og et rom for fallskjermen i den andre. Enkelte containere var inndelt i celler - sabotasjecontainere - som kunne inneholde detonatorer, tjærelunte, revolvere og pistoler, instruksjonsbøker og lignende. Kilde: I Milorgs tjeneste av Wilhelm Molberg Nilssen, distriktssjef i HS D 23 Gudbrandsdal.

Infoplakat ved containerne på Hamarseterhøgda.
Foto: Frank Magnes

Tilholdssteder for D-25. På hotell Fortuna lå D-23 Milorg Lillehammer (Fortunagjengen). Kilde: Anders Berg

Kart som viser alle hyttene som ble brent av tyskerne 31. oktober 1994. Nedenfor kan du lese
historiene. Kilde til teksten er Tor Mathisen og Anders Berg. Tor Mathisen gjennomførte i alt 46 intervjuer i årene 2017 - 2018.

Hytte nr 1
Denne ble brent, og dagens eier fant mange år senere rester av en gnistfanger som bekrefter historien.
Det var Kristian Helset som bygde hytta. Det pussige er at han ikke ble avkrevd festeavgift før i 1956 ifølge
kontrakten som dagens eier har med grunneier.

Hytte nr 2
Hytta var oppført under krigen, og ble flammenes rov. Hytta ble bygd opp igjen i 1952, og dette 
årstallet stod inngravert i peisen.

Hytte nr 3
Denne hytta tilhørte Ragnar Bakken, som var en av de mest aktive i Milorg. Denne hytta, og hytte 
nr 27 ble gjenoppbygd samtidig, og de var like.

Hytte nr 4
Denne hytta brant ned, senere eier fant brente bygningsdeler under hytta ved utskrifting av gulvene i hytta.

Hytte nr 5
Hytta ble brent ned og gjenoppbygd umiddelbart etter krigen av Tore Torseter og Johannes Romskaug.

Hytte nr 7
Hytta var ferdig bygd, men ikke møblert og tatt i bruk da den brant ned. Eieren Johs Solberg var aktiv i Milorg.
Hytta er fortsatt i familiens eie.

Hytte nr 10
Hytta tilhørte Leif Helset, som var aktiv i Milorg. Siste krigsåret måtte han med flere rømme til Sverige.
Hytta ble bygd opp igjen etter krigen, og er fortsatt i familiens eie.

Hytte nr 12
Hytta ble bygd under krigen og brent av tyskerne. Dette er en påstand fra sønnen til byggherren, men som 
ikke er bekreftet. Det er derfor uklart om denne hytta ble bygd eller gjenoppbygd etter krigen med materialer 
som de fikk på Langmoen. Dagens eier mener at hytta er bygd etter krigen, og den har tilhørt samme familie siden 1958,
da bestefaren Halvor Sveen kjøpte den. I august 2018 ble det arrangert søskenbarntreff i hytta (barnebarna til Halvor Sveen).
Ingen av søskenbarna har hørt noen annen historie om hytta enn det dagens eier har fortalt. Dette er også
bekreftet av en annen informant.

Hytte nr 13
Hytta ble brent, det bekreftes av en tidligere eier som kjøpte hytta i 1994. Sverre Lillehaug var den første festeren
av denne tomta. Sverre var også aktiv i Hjemmefronten, men han rakk å bygge på hytta i ledige stunder. Da de tyske soldatene
ankom Høgda 31. oktober 1944 var hytta fortsatt under oppføring, men soldatene viste ingen nåde, og den uferdige
hytta brant ned til grunnen. Lillehaug bygde ikke hytta opp igjen, men overdro festeretten til andre som satte opp ei
ny hytte etter krigen.

Hytte nr 14
Denne tomta var fortsatt ubebygd den skjebnesvangre oktoberdagen. Hytta stod ferdig oppsatt (tømmerhytte) på et 
gårdstun i Østre Brumund, og eierne priste seg lykkelige over at de ikke hadde rukket å flytte den opp på Høgda.
Tor Mathisen snakket med sønnen til byggherren samt et søskenbarn av sønnen i 2017. Da levde både kona og 
søster til byggherren, og begge var over 90 år.

Hytte nr 15
Hytta ble satt opp av Peder Olsen, og brent ned av tyskerne. Hytta ble bygd opp igjen etter krigen, og Kjell Einarsen
kan huske at det var brukt noen brannskadde plater i uthuset.

Hytte nr 16
Hytte ble brent av tyskerne. De første ti årene etter krigen hadde hytta kjøkken og et soverom før den ble påbygd.
Senere er den gamle hytta revet, og ny oppført på samme tomta.

Hytte nr 17
Hytta ble satt opp under krigen av sløydlærer Evenstad, som var byggherre. Hytta ble brent av tyskerne, men bygd opp igjen etter
frigjøringen. En senere eier kan hverken bekrefte eller avkrefte dette, men en annen informant som er i 80 årene i 2017.

Hytte nr 22
Forrige og nåværende eier (i 2017) påstår at første delen av hytta er bygd i 1923, og påbygd på 1950 tallet. Frestkontrakten
derimot er utstdet i 1941. Andre informanter kan fortelle at hytta er bygd på 1950 tallet.

Hytte nr 24
Hytta ble satt opp av Mikael Sveen og Konrad Røisli under krigen. Fire uavhengige informanter har fortalt at denne hytta
ble oversett av tyskerne, på grunn av tett tåke. Hytta bærer navnet Lilleputt, og bærer også preg av tidens tann i 2017.

Hytte nr 27
Hytta ble brent av tyskerne, og bygd opp igjen av glassmester Solberg i 1947-48. Hytta har peis som er dekorert av Guttorm P. Haugen.
Sønnen Arnfeldt Solberg var aktiv i motstandsbevegelsen, og en nær venn av Ragnar Bakken. Arnfeldt omkom i en kollisjon
mellom sykkel og bil i frigjøringsdagene i 1945.

Hytte nr 38
Hytteeieren (i 2017) hadde fått tildelt en annen tomt under krigen. Før han rakk å bygge, ble det anlagt en veg over den tomta.
Han fikk da tildelt ny tomt, og bygde i 1954.